– Det er faktisk veldig mange jentegjenger i alle aldre som overnatter her, og de drar gjerne langveisfra. Det er nemlig en del spesielle og unike butikker her i Drøbak, så de drar rett og slett på “shopping- og overnattingstur”, sier hotelldirektør Kjetil Eide, kort tid etter vi har gått inn dørene til hotellet som plutselig dukker opp midt iblant tettbygde, hvite trehus i hjertet av Drøbak.

Hotelldirektør Kjetil Eide bærer på lassevis med historiske fakta og funfacts.

– I tillegg kommer det overraskende mange fra Hadeland og Gran-området, mange av dem gjerne 6-7 ganger i året. Akkurat det har jeg ingen god forklaring på, fortsetter Kjetil smilende.

–Generelt har vi mange gjengangere her, mange faste gjester som gjerne vil ha de samme rommene de alltid har hatt og gjerne også samme servitør! Vi har også en gjest som er her i en to måneders periode hvert år og som ønsker ting på sin måte. Det er virkelig koselig å se at folk føler seg så hjemme her, forteller Kjetil videre.

Få steder er vel like idyllisk som denne lille sjarmerende kystbyen ved Oslofjordens solside, en kort biltur fra Oslo. I maritime omgivelser finner du en rekke bademuligheter, nydelig sentrum med små koselige nisjebutikker, flere gallerier, restauranter og gårdsbutikker, for ikke å snakke om en flott golfbane en 10 minutters kjøretur unna.

Det er ikke mangel på naturskjønne detaljer på Reenskaug Hotel.

På vinteren har vi hørt rykter om at det er vanskelig å ikke få julefølelsen når man beveger seg i de koselige gatene. Og midt inne i denne sjarmen finner du altså Reenskaug Hotel!

Etter at vi har blitt servert en nydelig lunsj som på ingen måte er sparsomme på de deilige ingrediensene, og som viser at Reenskaug tar allergier på alvor, viser Kjetil oss flere rom som kan brukes til alt fra bryllup, konfirmasjon, dåp og begravelse til bursdagsfest, vennefest, sommerfest eller julebord. Lokalene er romslige og innbydende. I forbindelse med lobbyen er det også et lekkert Chambre Séparée som kan bookes for inntil 10 personer og som i tillegg gir mulighet for videokonferanse.

Smakfull og lekker lunsj servert i restauranten.

Kurs? Konferanse? Møte? Her er alt mulig. Koselig er det og!

–Til helgen skal vi ha én konfirmasjon med 37 personer, én på 20 personer og en på 25 personer i tre ulike rom, på én og samme gang. Heldigvis får alle samme meny! sier Kjetil, mens han legger til litt snikskryt av kjøkkenpersonalet.

Kjetil forteller videre at de også tilbyr kurspakker både med og uten overnatting, og som inkluderer møterom, alt nødvendig utstyr og selvfølgelig mat. Seminargjengen som sitter i det ene rommet vi går forbi ser ut til være dypt engasjert i en eller annen diskusjon, og vi er fristet til å foreslå for sjefen at vi tar neste konferanse akkurat her.

Før vi får vite mer om spøkelset “Fru Bollette”, tar vi turen opp i etasjene for å se på hotellrommene som blant annet har fått navnene “papegøyerommet” og “englerommet”. Vi ankommer rom 213 og får vite at verdenskjente Knut Hamsun skrev boken "Sværmere" på akkurat dette rommet - “Hamsunrommet”. Innredning er i historisk og gjennomført stil, visstnok akkurat slik det så ut da Hamsun var her. Vi ser også et gløtt av sjøen ut fra vinduet. Vi går videre til “Munchrommet”, og får vite at Munch hadde en elskerinne på rom 215, ikke langt fra sitt eget rom. Han var visstnok også en gavmild sjel.

Rom 213 - Hamsunrommet. Her, i hotellets "hjørneværelse", bodde Knut Hamsun i 1903 mens hans nye bolig ble bygget, og mellom disse fire veggene ble romanen "Sværmere" til.

– Ut av dette vinduet kastet Munch penger til guttene som solgte moreller på Lehmannsbrygge, en brygge nær hotellet. Hver gang de gikk forbi hotellet på vei for å selge morellene sine, kastet han ut småpenger til dem, slik at de fikk litt ekstra penger, forteller Kjetil, og avslører videre at planen er å gjøre dette rommet i mer historisk stil, slik som Hamsunrommet.

Papegøyerommet - kanskje ikke overraskende?

Videre får vi se papegøyerommet, innredet i papegøyestil, og englerommet med en litt annerledes seng enn de andre rommene. Kjetil forteller at mange vil tilbake til akkurat dette rommet, uten at han helt forstår hvorfor. Vi gjør oss opp våre egne tanker om grunnen.. Det finnes også en rekke “vanlige” hotellrom, og de er alle hjemmekoselige med gode senger, minibar og har lukten av nyoppussede bad.

Kjente malerier ble brukt som isolasjon

Det er mange kriker og kroker i dette fine bygget og Kjetil forteller med stor entusiasme hva ulike fellesarealer og oppholdsrom har blitt brukt til opp gjennom årene, for eksempel har et av rommene som i dag er et koselig oppholdsrom med sofaer tidligere vært en pianobar.

Vi observerer flere malerier av kunstneren Anton Thoresen som ble født i Drøbak, og får vite at flere av maleriene hans faktisk ble funnet på loftet, brukt som isolasjon. De ble heldigvis tatt fram, restaurert og hengt opp her i lokalene.

Vi får vite at dette spøkelset med den hvite kjolen med all sannsynlighet må være “Fru Bollette”, damen som eide og bodde på Reenskaug helt i starten. Vi kjenner at vi får gåsehud. Kjetil mener han er sikker på at de som har fortalt historiene ikke visste om de andre sin historie, da historiene aldri er blitt delt med offentligheten (før nå!). Likevel var det altså en dame med hvit kjole involvert i alle historiene.. Den siste historien Kjetil har å komme med er likevel den sprøeste.

–Tilbake i 1992 opplevde vi nok det rareste. En morgen fant vi stablede ølglass i ulike størrelser oppå hverandre fra tak til gulv i hele rommet der baren lå tidligere! Altså, vi snakker et helt rom dekket av ølglass! Og vi vet med sikkerhet at det ikke var noen i bygget iløpet av natten, og vi vet også at det ikke var noen stabler av ølglass når de siste forlot bygget dagen før, forteller Kjetil, og vi merker at vi umiddelbart er enige med alle som mener at Reenskaug Hotel burde være med på Åndenes makt.

Resepsjonen.

Det er på tide å forlate denne idylliske perlen av et hotell. Vi takker for oss og vandrer ut i Drøbaks trange, koselige gater. Kanskje vi kommer tilbake for å overnatte en dag, kun for å få muligheten til å ha vår egen spøkelseshistorie å fortelle. Men kanskje mest av alt for å kunne bo på englerommet. Det tikker inn en SMS fra en venn av oss, Oslo-boer Petter Larsen, som har sett flere av snap’ene våre fra hotellet:

Petter Larsen og guttegjengen hans har bare lovord å si om Reenskaug Hotel.

Vi bestemmer oss umiddelbart for å dra hit ved neste mulige anledning. Vi vet at lunsjen er bra, men vi må jo faktisk smake middagen og frokosten også. Kanskje vi rett og slett tar en “Petter” og unner oss en kveld på byen med overnatting (og kanskje litt shopping i de populære nisjebutikkene dagen derpå?) Ifølge Kjetil har Reenskaug også i lange tider blitt omtalt som “fjordens beste utested” av den litt eldre garde og vi kan skjønne hvordan dette stedet klarer å være populært for folk i absolutt alle aldre.