Go to main content
Skjul

Dette nettstedet er designet for nyere og mer moderne nettlesere. For best mulig opplevelse, oppgrader nettleseren din til siste versjon.

Oppgrader til neste versjon Ikke vis denne meldingen igjen

Nordic Choice Club

Nights: The Thief

Med kunst for millioner og en helt ny måte å tenke hotell på har The Thief blitt navet i Oslos ferskeste bydel.

The Thief, Oslo

Man pleier å snakke om «et rom med utsikt». På The Thief snur man opp-ned på begrepet. Bare synet av morgenens første solstråler som leter seg inn blant husfasadene på Tjuvholmen, får meg til å tenke: Dette er en utsikt med rom. Innsiden av hotellet byr også på strålende utsikt. I heisen ned for å spise frokost møtes jeg av synet av kunstneren Julian Opies animasjoner, avspilt på skjermene i heisveggen. Vel ute av heisen avløses han av en loop av Charlotte Thiis-Evensens videoinstallasjon, der tre somaliske piker ikke helt klarer å bestemme seg for om de skal ha slørene sine på eller ikke. Lengst inne i restauranten henger det et Andy Warhol-maleri som aldri har blitt vist offentlig før – From ladies and gentlemen, et portrett av Michael Jackson i akryl. Pris: 1,7 millioner pund. The Thief slo opp dørene 9. januar i år. Mye hadde blitt sagt om Nordic Choices og Petter A. Stordalens nye hotell lenge før den tid. Hotellet skulle bli noe helt nytt i Skandinavia; eksklusivt, luksuriøst. The Thief ble medlem av det internasjonale nettverket Design Hotels allerede i desember. Men når man stikker hodet ut, må man også regne med kritikk. Og det fikk The Thief.
The Thief, Oslo– Til å beynne med fikk vi varierende kritiker her hjemme, sier Petter A. Stordalen en måneds tid etter premieren.
– Men i internasjonal presse var entusiasmen høy fra dag én. Vi hadde for eksempel journalister fra det amerikanske reisemagasinet Condé Nast Traveler og den britiske avisen The Independent her, og de var helt lyriske etter oppholdet. Smaken er som baken, og hvordan man opplever et hotellopphold er selvsagt høyst individuelt. Noe av kritikken var lett å imøtekomme. Datasystemet for innsjekking er nå ett hundre prosent oppe og står, og støvet rekker ikke å legge seg på garderobene. Andre ting som ble kritisert, har gjengen bak The Thief simpelthen ikke lyst til å forandre:
– Vi skal ikke være hotellet der det er en mur mellom gjesten og resepsjonisten. Vi skal være vennskapelige og avslappede. Det skal for eksempel være mulig å sjekke inn via et nettbrett mens resepsjonisten viser deg veien til rommet. Og kunsten kommer nok alltid til å vekke forskjellige følelser – det er jo kunst!, sier Espen Karlsen, hotelldirektøren som kom fra spahotellet Farris Bad i februar.
– Så sent som i juni, var bare to personer ansatt. Så det ble en intens jakt på personale som virkelig kunne hjelpe oss med å gjøre dette til et hotell som på alvor setter gjestens opplevelse i sentrum, sier Espen.
Jakten virker å ha båret frukter. Personalet gir på overflaten inntrykk av å være en broket forsamling mennesker. Noen har aldri jobbet på hotell før, andre er bransjeveteraner. Men de har én ting til felles: De kan kunsten å på utvunget vis gi g jesten den hjelpen han eller hun behøver, samtidig som de kommuniserer med vedkommende som om de var gamle venner. Alle er dessuten virkelig stolte over å få være med på å sette både The Thief og Tjuvholmen
på kartet. Navnet The Thief kommer naturligvis fra Tjuvholmen, og det faktum at bydelen lenge var et tilholdssted for kjeltringer og gatens løse fugler. Da snakker vi om for over 100 år siden. Før den tid ble øya, som ligger i forlengelsen av Aker Brygge, eid av en kvinne ved navn Krogh, som vi skal komme tilbake til senere. I dag dreier Tjuvholmen seg om kunst og mat. Kunsten besørges blant annet av Astrup Fearnley Museet, den store kolossen med den moderne popkunsten, tegnet av den verdensberømte arkitekten Renzo Piano. Men det finnes flust av andre gallerier i gatene, for eksempel Pushwagner Gallery og Stolper + Friends. Av restauranter er det naturlig å nevne tapaskjøkkenet Escalón og Alex Sushi. The Thief er i seg selv et slags galleri. Hotellet sponser Astrup Fearnley, og hotellinnredningen nyter godt av samarbeidet. Her kan du se en mengde spennende verk. Allerede utenfor entreen finner du Anton Gormleys bejublede bronsestatue. Vel inne er det vanskelig å unngå Richard Princes Cowboy – The Horse Thief, et maleri som er verdt 5,4 millioner
dollar. All kunsten som henger på veggene, eller skyter opp av gulvet, er så sin sak. Like vakre er skålene og alle de andre prydgjenstandene som hotellet flommer over av, både på rommene og på hyller i fellesarealene. De fleste av disse er signert unge norske designere, og er blitt utvalgt av DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter og The Thief. Foruten en utstilling ved navn The List of The Thief skal gjenstandene vises frem på hotellet i ett år, til en ny serie objekter kommer i mai.

The Thief, Oslo
– Vi arbeider mye med det sosiale engasjementet vårt. Vi støtter for eksempel UNICEF og Regnskogsfondet, og vi lagde kunst- og bokprosjektet Rom 13 i samarbeid med blant andre Oslo Røde Kors. Overskuddet gikk til prosjektet Nettverk etter soning. Å gi lokale designtalenter muligheten til å få vist frem arbeidet sitt føles også viktig, sier Espen. Går man inn i den 165 kvadratmeter og to etasjer store The Oslo Suite får man se enda mer kunst. Luksussuiten har fått samme navn som kunstneren Peter Blakes kjente bildeserie. Og jammen henger ikke originalen der også, rundt det store glassbordet i spisestuen. Hele suiten er for øvrig full av bilder av kunstneren, som kanskje er mest kjent for å ha laget omslaget til The Beatles-albumet Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band. The Thief setter en ny standard for hva et hotell skal være og tilby. Samtidig setter hotellet en ny standard for priser. Et enkeltrom lander på fra 2000 kroner per natt. For The Oslo Suite er prisen det tidoble, minst. Så ja. Det er et luksusmiljø vi befinner oss i. Og er man typen som ikke setter spesielt stor pris på kunst i verdensklassen på veggen, kan det kanskje være vanskelig å se hvor verdien ligger. Sånn ved første øyekast. Hvordan skal The Thief gi valuta for pengene? Når jeg skal legge meg den første natten får jeg det første svaret. Jeg kommer tilbake fra middagen og merker at lyset er forsiktig dempet og sengen ferdig oppredd. Det er bare å kaste seg på den. Når jeg skal til å stikke mobilladeren i kontakten, merker jeg raskt at det ikke er noen kontakt. Det er et USB-uttak i stedet. Jeg plugger i, og mobilen våkner til liv. Det må være en drøm for en utenlandsk gjest å slippe å tenke på adapter. Sikkerhetsskapet i garderoben gir også et svar. Når jeg setter inn datamaskinen min, ser jeg at det er en lader der inne. Datamaskinen min kommer med andre ord til å være fulladet når jeg henter den ut igjen. The Thief viser frem mer av sin spesielle luksus i løpet av de kommende dagene. Filtponchoen på sengen viser seg å være perfekt når jeg setter meg på balkongen for å nyte enda mer utsikt, samt en kopp kaffe fra rommets espressomaskin. Bare det å ha en balkong å gå ut på er ganske uvanlig på et hotell i dag.

The Thief, OsloEn kveld forlater vi hotellet for å se oss rundt på Tjuvholmen. Da vi blir sultne smetter vi inn på nærmeste restaurant, hvor det viser seg at vi kan sette regningen på hotellrommet! Nok et svar. Men egentlig er det ingen grunn til å forlate The Thief, i alle fall ikke for å spise. Når man setter seg fore å endre standarden for hotell, sier det seg selv at en av Norges beste restauranter ligger her, på innsiden av dørene.
Restauranten, Fru K, drives av Kari Innerå, som også står bak den kjente Oslo-restauranten Cru, et lite og intimt sted med 50 stoler.
– Restaurantene ligner hverandre i den forstand at begge bygger på min filosofi. Men Cru er jo liten, og Fru K en gigant! For meg er det viktig å benytte
produkter som er i sesong, og som er kortreiste. Et måltid er for meg mer enn å stille hungeren, det er en opplevelse. Det er levende historie og skal skape minner. Det var Petter Stordalen selv som ba Kari om å starte en restaurant her. Han ønsket seg noe som brøt med resten av hotellet.
– Ja visst var jeg i tvil. Vi er jo vårt eget varemerke, og slik sett helt fristilt fra The Thief. Jeg har aldri jobbet i et hotellmiljø før. Men da jeg fikk se lokalene, var jeg ikke lenger vond å be. At arbeidet har lønnet seg har ikke utelukkende resultert i fornøyde gjester. Condé Nast Traveler har
plassert Fru K på sin Hot List for 2013. Det er første gang en norsk hotellrestaurant er med der. The Thief kobler modernitet med tidløs kunst, og Fru K jobber med noe av det samme. Den historiske koblingen finnes delvis i navnet. Det er tatt fra fru Krogh, som eide Tjuvholmen i gamle dager – og brukte den
som beite for sine tre kyr. Men den finnes også i det som ligger på tallerkenene. Alle rettene som serveres her har lange aner, og råvarene er de samme som alltid er blitt benyttet i norske kjøkken. Samtidig ånder alt av nåtiden og samtiden. Rettene er utviklede og tilpasset til dagens smak. Ikke minst den sterke bevisstheten rundt miljøspørsmål føles like moderne som viktig: Det serveres ikke rødlistet fisk, og det er få retter med oksekjøtt her.

Det aller meste som serveres er produsert enten på hotellet eller hos mindre produsenter og mathåndverkere. Du merker det spesielt godt under frokosten. Leverposteien, yoghurten, syltetøyet og marmeladen som serves, er laget på huset. Smøret og brunosten kommer fra en gård på Røros. Det var dette med utsikt med rom. Overalt finner du noe å feste blikket på. Øynene finner et maleri, eller en hylle med et perlebestrødd dødningsskalle. Men man kan også nyte det evige skuespillet som alltid går sin gang på et hotell av denne størrelsen. Et av de beste stedene å følge denne flyten er fra stolene i baren i andre etasje. Herfra ser jeg heisene og restauranten. Jeg ser ut mot Oslofjorden og registrerer at det er et hyggelig møte i et chambre séparée. Foran meg
står en fenomenal cocktail. Barchefen Christer Espeseth har sammen med personalet lagt ned et stort arbeid i å servere gjestene de aller beste smaksopplegelsene fra barens unike cocktailmeny.
– Vi elsker cocktails. Med denne menyen vil vi vise at det er verdt å prøve nye smaker. Vi kan lage Irish Coffee også, det er ikke det. Men gledelig nok er det drinker vi selger mest av. Da har vi nådd målet vårt, sier han. Baren og restauranten er blitt godt tatt imot av Oslo-folket. Klientellet om kveldene er en blanding av hotellgjester og tilfeldig besøkende. Også på dagtid kommer det nysgjerrige Oslo-folk på besøk. Vi treffer et par som har forlatt leiligheten på Aker Brygge, bare noen hundre meter unna, for å tilbringe natten hos sin nye nabo. Jeg spør den om hva de tror om The Thiefs fremtid. Svaret kommer lynraskt:
– The Thiefs utsikter er strålende.

Artikkelen er publisert i Nights 01, 2013, Nordic Choice Clubs medlemsmagasin

1.920.149.256 25