For å bli en skikkelig vinekspert må du bruke mye tid på å smake mye vin som koster mye penger. Dette er urealistisk for de fleste. Men det finnes alltid snarveier til anerkjennelse. Bruk ti minutter på disse knepene, og du er på god vei.

Husk at ingen forventer at du skal navngi vinen eller årgangen. Det er showet som teller!

1. Få riktig grep om de rette delene

Hvis du bommer her, vil du for evig og alltid ha forspilt dine sjanser til å bli sett på som en vinkjenner. Aldri hold glasset rundt kuppelen. Dette er helt og total krise. For ikke bare setter du fingermerker på glasset slik at du ikke kan se på vinen ordentlig, men du avslører også at du er uten fundamental respekt for vinen du skal drikke.

Du MÅ holde glasset i stetten med to eller tre fingre. Du kan også holde vinen i sålen, mellom tommelfingeren og pekefingeren, og på den måten invitere til trøbbel … Da sender du nemlig tydelige signaler om at du er i eliteserien du ikke hører hjemme i riktig ennå. Det er uansett altfor jålete for vanlige, sosiale settinger.

Den korrekte måten å holde et vinglass på, er å holde stetten med tommelen og et par fingre. Se, så elegant! Foto: Zan Wrue, Unsplash

De neste punktene handler om å se, snurre, sniffe, smatte, slurpe og smake. Dette er s-ene du må huske for å utføre seremonien korrekt.

2. Se, gjennomskuer du den?

Det neste som er viktig er beskrivelsen av vinen. Farge sier mye, så se på den. Helst mot en hvit bakgrunn som en duk. Fyldig rødvin som Syrah/Shiraz eller Cabernet er ugjennomsiktig. Lettere vin, som Pinot Noir eller Beaujolais, kan du skimte eller se ting gjennom. Denne kan du beskrive som ungdommelig, feminin, osv. Klarer du ikke å se noe gjennom vinen, bruker du gjerne mer kraftige adjektiver som maskulin eller solid.

Mye av det samme gjelder egentlig hvitvin. Lette viner er lyse i fargen, tyngre viner er mer gule, mot oransje.

Når du har bestemt om vinen er fyldig eller lett, er du klar til å gå videre.

3. Snurr, men ikke bli på en

Snurring må til for å gi vinen nok luft til å åpne seg. Det er ikke alltid nødvendig, men det skader aldri. Holder du glasset i stetten, er det relativt enkelt å snurre vinen rundt noen ganger. Søler du, er du enten for full, eller du trenger trening. Begynn med å snurre mens glasset holdes ned mot bordet. Slik får du dreis på det. Deretter skal du løfte glasset, se på vinen, lukte på den og smake før du konkluderer med noe som helst.

4. Følg nesetippen – sniff

Lukt er viktig for det påvirker direkte hva du smaker, og her er det passende med noen kommentarer. Fyldige viner lukter ofte mørke bær, mens lette ofte lukter lys frukt og bær. Det er altså nesten alltid trygt å si noe om en god duft av frukt/bær. Er det en lett vin, hold deg til røde bær. Sleng gjerne inn en urt eller noe krydder: Salvie, pepper og/eller nellik fungerer ofte. Du kan gjerne ta noe annet også, som tobakk, lær, trøffel, kanel eller sjokolade. Det stemmer nesten alltid til en viss grad.

Hvitvin: En lett vin kan nesten uten unntak beskrives som frisk. En lettere vin lukter ofte sitrusfrukt, melon eller eple. Tyngre vin lukter ofte fersken, mango og ananas. Eller smør for de «feteste» typene.

5. Smak, smatt og slurp (og prat)

Enkelte typer vin er relativt enkle å like. Konsentrasjon og fruktighet sammen med syre, gir den tunge-smattende opplevelsen. Ligger smaken i munnen lenge etter at du har svelget, er det et godt tegn. Man kan si at smaken av tran også sitter veldig lenge i munnen. Det er faktisk det samme prinsippet med vin, for det handler om konsentrasjonen. Aller best er det når smaken sitter igjen selv etter at tungen har glemt den – at den sitter igjen i hodet.

"Her kommer slurpelyden inn, som er både korrekt og forventet av en vinekspert som deg."

Så til slurping og smatting. Ta en god slurk. La vinen ligge i munnen mens du forsiktig blåser opp kinnene. Rull med tungen og lukk øynene et øyeblikk. I det du åpner øynene, åpner du også munnen litt og trekker inn litt luft mens du legger tungespissen opp mot ganen. Her kommer slurpelyden inn, som er både korrekt og forventet av en vinekspert som deg. Gjenta prosessen så mange ganger du har mot til, før du svelger. Dette har faktisk noe for seg, for smaken blir mer fremtredende og lettere å analysere.

Det er på tide med en liten kommentar igjen. Er vinen lett, er det igjen trygt å holde seg til lys frukt og bær. Er vinen kraftig, snakker du om mørke bær. Hvis du kjenner at munnen blir tørr etter du har svelget, må du kommentere tanninene (garvestoffer tilsvarende overtrukket te som stammer fra godt modne druer) som: Gode, stramme tanniner.

Hvitvin: Det tryggeste er å velge tropisk frukt som pasjonsfrukt siden de færreste husker helt hva den lukter. Sitrongress er også fint. Flint eller kalk er også ofte trygt å slenge på.

6. På restaurant skal vinfolk kjennes

Får du vinkorken av kelneren, lukt for all del ikke på den. Du får den slik at du kan forsikre deg om at den er våt, noe som viser at vinen har ligget. Dette stammer fra den tiden vin nesten uten unntak var lagret lenge. Dette er ikke så avgjørende i dag med mindre vinen faktisk er gammel.

Deretter holder det å snurre på glasset og lukte for å godkjenne vinen. Vinkelnere vet dette – og dette skiller gjesteklinten fra hveten. Den eneste grunnen til å sende tilbake en vin, er hvis den er korket. Du kjenner raskt lukt av kork hvis dette er tilfelle. Smakingen er dermed helt unødvendig – og faktisk uheldig for ditt image.

Ikke la servitøren lure deg til å lukte på korken. Grunnen til at korken blir presentert for deg, er for at du skal kontrollere at den er våt, altså kommer fra en flaske som har blitt lagret liggende og nettopp åpnet. Foto: Elisha Terada, Unsplash

7. Våt hund med svett genser

Alle har vel hørt smak beskrevet som «tørt lær» og «nykuttet gress». Når du nå skal fremstå som en troverdig ekspert, er det viktig at du kjenner til de rette ordene – og bruker dem riktig. Bare tenk deg å stille på kongress for hjernekirurger med astrofysikk som hobby, uten den elementære lingvistiske ballasten. Det er nemlig fort gjort å blande sammen neuroner med nøytroner for vanlige folk. I vinverdenen varierer ord og uttrykk en god del, så det er en fordel å utvikle sitt eget repertoar. Vanligvis befinner du deg sikkert ikke blant vineksperter, men blant mennesker som ikke vet så mye mer om vin enn at den blir bedre og bedre jo mer man drikker av den.

Du kan med hell beskrive en vin (både lukt og smak) med litt kryptiske adjektiver som kan tolkes på ulike måter: Animalsk, vegetal, balsamisk, fast, liflig, nobel, sammensatt og så videre. Og gjerne med menneskelige trekk: Sexy, vakker, sensuell, elegant … Smak er jo ikke akkurat objektivt.

PS: Terroir, dyrkings- og produksjonsmetoder er noe mange vin-nerder liker å snakke om. Her er du på utrygg grunn, så forsøk å unngå disse temaene med mindre du har den nødvendige kunnskapen.

Terroir, jordsmonn, temperatur og topografi kan du spare til senere. Foto: Tim Mosslander, Unsplash

8. Vær deg selv nærmest

Det er viktig å ikke bli avslørt. Beskriv derfor vinen med personlige referanser.En Beaujolais med friskt bringebærpreg kan kalles fruktig, men enda bedre er det om du sier at den smaker sommer. Men veien er kort fra høysommer og bringebær til barbente barneføtter på jakt etter bær til å putte i en kopp, så «barndommens sommer» er enda bedre. Du gjør det enda mer personlig ved å beskrive smaken som med «et hint av villbringebær i veikanten da jeg var liten». Hvis noen lurer på hva du mener, kan du male bildet av din barndoms somre. Det viktigste er at det oppfattes som en personlig og svært treffsikker betrakting. I hvert fall for de aller fleste andre som synes det smaker mest som vin.

9. Spør før du svarer

Er du usikker, spør. Smaker du sammen med andre kan du si «Kjenner jeg et snev av jordbær her?» Mest sannsynlig vil noen være enig, og dette forsterker din posisjon. Er det noen som ikke er enig, vil vedkommende ganske sikkert komme med en ny smak eller lukt: «Jeg synes det er mer solbær». Da kan du hevde at det er du enig i nå som «den har åpnet seg».

10. Jukset betaler seg

Det interessante er at følger du disse punktene, vil du etter hvert begynne å oppleve vinen på helt nye måter. Start med å være oppmerksom på druen eller druene som er opphavet til vinen du drikker. Før du vet ordet av det har du tatt drueklase-reisen: Fra bløffmaker til en som faktisk har ganske god greie på vin.

Lykke til og skål!